Li-sången
Li-sången
(Tekst og melodi: Brit Opsal)
Vers 1
Når Li-fjelle hi roa se’ ætt storm å vintervèr,
Å vårblomstern står lysanes ætt vein der du fèr.
Når Skjeldbred-vatne møt de’ som enn spil får ænn te ænn,
Da è e som de rop å de syng ti meig igjæn.
Refreng
Da è e fjelle som rop å skogen som syng,
Å de kjæm som ei kveskring ifrå måsså å lyng.
De e nåkkå som sei; d e hen du ska vårrå,
Å d e nåkkå som slit ti meig ferr kvar gang i må fårrå.
Vers 2
De e mang enn plass i værd’n som e bra på sætt å vis,
Som ei øy i Middelhave me enn lunka solgangsbris,
Men når i kjæm oppøvvi Sannerdal’n å såmmårsola brænn,
Ja da e alt så mykji likar hèn å så e sången der igjæn.
Refreng
Vers 3
Ja vesst kan e vårrå trasi hen når haurstvinnan bli sur
Æll når såmmårn bli ferr kall å de går bærre skur i skur.
Men når i sjer meig om så è e rart ke mykjy bra i finnj,
Å sången hi i inni me, å i veit de e den som vinnj.
Refreng
Vers 4
Men ke de e som e så sjerskjilt hen de vil du kensji spør.
De e vanskele å svårrå sjøl om mang hi spord me før.
Men når i tenkj me om så tru i de ætt i hi svare no;
Ferr du veit fjellbjørka å i me hi da røter bægge to.