Li-sången

Li-sången

(Tekst og melodi: Brit Opsal)

Vers 1

Når Li-fjelle hi roa se’ ætt storm å vintervèr,

Å vårblomstern står lysanes ætt vein der du fèr.

Når Skjeldbred-vatne møt de’ som enn spil får ænn te ænn,

Da è e som de rop å de syng ti meig igjæn.

Refreng

Da è e fjelle som rop å skogen som syng,

Å de kjæm som ei kveskring ifrå måsså å lyng.

De e nåkkå som sei; d e hen du ska vårrå,

Å d e nåkkå som slit ti meig ferr kvar gang i må fårrå.

Vers 2

De e mang enn plass i værd’n som e bra på sætt å vis,

Som ei øy i Middelhave me enn lunka solgangsbris,

Men når i kjæm oppøvvi Sannerdal’n å såmmårsola brænn,

Ja da e alt så mykji likar hèn å så e sången der igjæn.

Refreng

Vers 3

Ja vesst kan e vårrå trasi hen når haurstvinnan bli sur

Æll når såmmårn bli ferr kall å de går bærre skur i skur.

Men når i sjer meig om så è e rart ke mykjy bra i finnj,

Å sången hi i inni me, å i veit de e den som vinnj.

Refreng

Vers 4

Men ke de e som e så sjerskjilt hen de vil du kensji spør.

De e vanskele å svårrå sjøl om mang hi spord me før.

Men når i tenkj me om så tru i de ætt i hi svare no;

Ferr du veit fjellbjørka å i me hi da røter bægge to.